Tegn på stress og utbrenthet:
- hodepine
- kaldsvetting
- irritabilitet
- smerter i brystet
- muskelspenninger
- kvalme
- svimmelhet
- økt sensitivitet til støy
- søvnvansker
- dårlig samvittighet
- grubling/bekymringer
- økt tretthet, manglende arbeidsglede
Stress kan beskrives som «manglende overensstemmelse mellom individets mestringsevne og de krav og utfordringer som situasjonen innebærer» (Kaufmann og Kaufmann). Den grunnleggende mekanismen bak stress er manglende evne eller kapasitet til å slappe av, eller koble ut.
Typiske situasjoner som fører til at det kan være vanskelig å slappe helt av er:
- korte tidsfrister
- manglende bekreftelse på det man gjør.
- dårlig kommunikasjon på jobben.
- manglende kontroll over det man gjør, manglende frihet til å yte sitt beste på jobben (ofte grunnet begrensninger og «systemer» på jobben som hindrer personalet i å jobbe selvstendig).
- sjefer/overordnede som overdriver små feil de ansatte har begått. Fører til at man aldri føler seg helt trygg i arbeidet.
- hyppige omrokkeringer på arbeidsplassen, bli satt til å gjøre oppgaver som man ikke er helt fortrolig med.
være i en relasjon hvor man engster seg for partneren/foreldre/barn/søsken.
Stress og utbrenthet er reaksjoner på langvarig overaktivering av det sympatetiske nervesystemet. Aktiviteten i det sympatetiske nervesystemet økes når mennesket sanser fare. Når det sympatetiske nervesystemet aktiveres (ved synet av en bjørn i skogen for eksempel) øker pusten, hjerterytmen intensiveres og pupillene forstørres.
Binyrene stimuleres og svarer med å skille ut stresshormonene kortisol og adrenalin i blodet. Muskulaturen strammer seg og det oppstår spenninger. En fight or flight respons er aktivert i kroppen. Når den redselsfylte situasjonen er over dempes aktiviteten i det autonome nervesystemet etter hvert. Man kan puste lettet ut, faren er over.
Det moderne mennesket møter sjelden de samme farene som urmenneskene gjorde. Men: arbeidslivet, omsorgssituasjoner og relasjonelle faktorer har erstattet farene som tidligere trigget aktivering i det sympatetiske nervesystemet. Utfordringene vi møter i moderne tid skiller seg fra farene som urmennesket møtte med at dagens utfordringer ofte er langvarige.
En fight or flight respons er kun ment til å være kortvarig. Langvarig skole eller jobbstress, vanskelige oppvekstforhold, gjentatte overgrep og langvarig mobbing er eksempler på utfordringer som bidrar til konstant aktivering i det sympatetiske nervesystemet.
Den langvarige overaktiveringen er svært energikrevende for kroppen, og kan på sikt føre til hodepine, konsentrasjonsvansker, sosial isolering, hukommelsesvansker, kvalme/magesmerter, søvnproblemer og mareritt.
Fellestrekk for klienter som søker hjelp for jobbstress/utbrenthet:
- er ofte høyt utdannet og har ledende og krevende stillinger. Dersom utbrentheten ikke er yrkesrelatert skyldes det ofte at man er i krevende omsorgssituasjoner.
- har vansker med å si nei, sette grenser. Man ønsker å gjøre alle til lags, og vil føle det ubehagelig å sette foten ned eller å si nei.
- feilvurderer egen rolle i bedriften, tror man er uerstattelig. Det resulterer ofte i dårlig samvittighet, særlig om man må sykemeldes over lengre tid.
- er opptatt av å holde masken, både på jobb og hjemmebane, har vansker med å vise seg sårbar.
lytter ikke til kroppens signaler. Den prøver desperat å fortelle deg at du må ta det roligere. - sitter i åpne kontorlandskap. Dersom nervesystemet ble forstått slik det burde ville åpne kontorlandskap ikke ha eksistert. Som mennesker er vi skapt til å være konstant oppmerksom på omgivelsene for å kunne sanse fare.
Et åpent kontorlandskap vil aktivere nervesystemet i betydelig høyere grad enn hva et cellekontor gjør. Vi er ikke ment til å klare å»koble ut» omgivelsene fullstendig, da ville vi ikke ha overlevd. Uten en slik egenskap (evne til å koble omgivelsene helt ut), vil åpne kontorlandskap alltid være mer belastende for nervesystemet enn et lukket kontor vil.
- fått lite anerkjennelse og bekreftelse fra foreldrene. Søker anerkjennelse på jobben istedenfor.
- ønsker å stadig gjøre mer på jobben, ofte grunnet ønsket om mer anerkjennelse.
- vanskeligheter med å finne roen, må gjøre noe hele tiden. Problemer med å være i nuet.
Målet med terapi for utbrente klienter er å finne årsaksfaktorer samt tiltak som kan forebygge og forhindre utbrenthet. For noen klienter kan langvarig psykoterapi være nødvendig. Det kan også være nyttig med muskelterapi, yoga og massasje for å roe ned spenninger i kroppen.
Anbefalt litteratur:
- Utbrent, av Atle Rossness
- Fra en utbrent til en annen, av Benedikte Rasmussen
- Opp igjen, av Petter Wallace og Peder Kjøs
- Energityvene, av Torkil Berge, Lars Dehli og Elin Fjerstad
- Livet, av Live Stensholt