Angst for reelle farer er helt nødvendig for overlevelse. Når vi sanser fare må kroppen tilpasse seg hurtigst mulig for å øke sjansen til overlevelse. Stresshormoner skilles ut i blodet og nervesystemet stimuleres. Hjerterytmen intensiveres, slik at mer oksygen og blod kan tilføres hjertet. Pupillene utvider seg, man skjelver, svetter, fryser, opplever kvalme, svimmelhet og uvirkelighetsfølelse. En fight, flight eller freeze- respons er aktivert. Slike fysiske endringer gir kroppen sjanse til å reagere riktig i forhold til den gitte situasjonen.
Det er først når angsten utløses av ufarlige situasjoner at den blir et klinisk problem. Angst som en psykisk sykdom bringer med seg en rekke utfordringer og vansker i livet. Den kan føre til dårligere fungering, både i familielivet, på skole, under utdanning og i arbeidslivet. Angsten kan hindre livsutfoldelse og føre til sosial isolasjon.
Langvarig angst er svært energikrevende for kroppen. Det mistolkes ofte som nedstemthet og depresjon, mens man i realiteten kun er ekstremt sliten. Det er lett å føle seg misforstått og alene om tilstanden.
Dessverre blir den ofte oppdaget sent, gjerne ikke før man er ferdig med grunnskolen eller videregående skole. Da har angsten hatt mange år på å etablere, både i tankemønster og adferd. Da kommer også hjelpen sent, sent nok til at det vil ta lenger tid å behandle angsten.
Angst er i høy grad genetisk betinget. Man arver ikke selve angsten, men isteden kroppens sårbarhet og det overaktive nervesystemet.
Ulike typer angst:
–Generalisert angst (GAD): Generalisert angstlidelse innebærer overdrevet og ubegrunnet redsel for dagligdagse hendelser/ situasjoner. Redselen samsvarer ikke med graden av fare den fryktede situasjonen utgjør. GAD er i likhet med andre angstlidelser i stor grad arvelig betinget, men kan også utløses av medikamenter og stimuli. Blant annet benzodiazepiner, alkohol og koffein kan forverre angsten med at de stimulerer nervesystemet.
–Sosial angst: Sosial angst kan sammenlignes med følelsen av å være i rampelyset, hvor ens feil og mangler er i fokus. Sosial angst er som å møte en bjørn i skogen, hver gang man ser et annet menneske. Man begynner å skjelve på hendene, svette og vil helst bare flykte fra situasjonen. For å unngå å treffe folk velger man strategier som minsker sjansen for det, som for eksempel å gå på butikken på tider hvor det er færrest kunder. Angsten kan utvikle seg til å bli så stor at man helst vil unngå å forlate eget hus. Frykten for å treffe andre mennesker blir så stor at man isteden velger å isolere seg.
Fellestrekk for individer med sosial angst:
- følelsen av å være i rampelyset, hvor fokuset er rettet mot ens feil og mangler
- tror at man må gi detaljerte opplysninger om egne vansker når man treffer folk. Man vil helst unngå å treffe noen man kjenner, for da må man fortelle alt om egen tilstand.
- vansker med å gi korte og hurtige svar. Alt man sier må være gjennomtenkt, interessant, intelligent og velformulert.
- frykt for å snakke i forsamlinger.
- magesmerter, skjelvende stemme, stotring og stamming, rødming og følelsen av å skulle besvime når man treffer andre mennesker.
- utvikler angst for angsten og de fryktede situasjonene, det vil si at angsten forsterker seg
- tenker og forestiller seg fryktede situasjoner. Det kan etter hvert utløse angstanfall. I starten av lidelsen må den fryktede situasjonen inntreffe før man får angstlignende symptomer.
Sosial angst tapper kroppen for energi, da man konstant er «på vakt» i det offentlige rom. Det blir som å se et rovdyr bak hvert hjørne. Hvor mye tid og energi angsten krever av de rammede blir dessverre ofte oversett og misforstått.
–Agorafobi kan mistolkes som sosialangst, men det er to helt forskjellige typer uttrykk for angst. Man trenger ikke ha sosialangst for å ha agorafobi. Agorafobi innebærer redsel for å opprettholde seg alene utenfor eget hjem, for eksempel på åpne plasser, i bybildet, butikker, offentlig transport eller i åpne og ubeskyttede landskap.
Panikkangst: Panikkangst er en tilstand hvor man uventet og plutselig får angstanfall med intens frykt og ubehag. Kroppslige symptomer på panikkangst er hyperventilering, brystsmerter, hjertebank, svetting, skjelving, kvalme og svimmelhet. Anfallet kan oppstå når som helst og hvor som helst, det trenger ikke å være utløst av en livstruende situasjon.
Anfallene opptrer plutselig og opphører vanligvis etter noen få minutter. Symptomene på panikkanfall kan mistolkes som hjerteinfarkt. Ved panikkangst er nervesystemet overaktivt, som det også er ved andre angstlidelser. Når anfallene inntrer øker pulsen, hjerte slår fortere, pupillene utvides og man svetter og skjelver. Frysninger, hetetokter og uvirkelighetsfølelse er vanlige symptomer.
Når nervesystemet overaktiveres frigjøres signalstoffene adrenalin og noradrenalin. Signalstoffene «girer opp» kroppen når de blir skilt ut i blodet, de får kroppen til å reagere raskere. Det er en helt nødvendig reaksjon som beskytter kroppen mot fare. Dersom vi sanser noe truende må kroppen reagere hurtig og flykte.
Dersom panikkangsten forblir ubehandlet kan den forverre seg til angst for situasjoner/ omgivelser hvor panikkanfallene ofte opptrer. For eksempel panikkanfall under et jobbmøte kan føre til angst for jobbmøter. Angst for jobbmøter kan videreutvikle seg til angst bare med å tenke på jobbmøter. I forkant av møtet, gjerne flere dager, er man urolig og engstelig, ofte med påfølgende magesmerter og diare. Slik sprer angsten seg, som et virus som invaderer kroppen.
Tvangslidelser, OCD: innebærer stadig repeterende tanker og handlinger. Personer med OCD overdriver eller feilvurderer viktigheten av å utføre tvangshandlingen. Handlingen må gjennomføres for å redusere ubehagelige tanker eller minske sannsynligheten for at noe ubehagelig inntreffer. Dersom tvangshandlingen må avbrytes eller unngås kan det utløse et angstanfall.
Eksempler på tvangshandlinger kan være å lukke dører et visst antall ganger, sjekke låste dører og elektriske apparater et bestemt antall ganger og overdreven vasking, i frykt for å bli smittet av en farlig sykdom. Mennesker med tvangslidelser har man vansker med å slå seg til ro med at man allerede har sjekket el. apparater en eller to ganger. Det fungerer ikke som en tilfredsstillelse, man må utføre handlingen flere ganger.
Personer som lider av ocd har ofte god forståelse for at tvangshandlingene er irrasjonelle. Men når det gjelder utøvelse av tvangshandlingen er hode og kropp frakoblet, man klarer ikke å overstyre tvangshandlingene med fornuften. Isteden utfører man adferden uten å vurdere irrasjonaliteten. Stadig utøvelse av tvangshandlinger opprettholder og forsterker angsten.
Behandling av angst:
Både med medikamentell behandling og psykoterapi blir fokuset å dempe aktiviteten i nervesystemet samt eliminere tvangstanker og handlinger som opprettholder angsten. I terapi får man lære nyttige verktøy for å takle angsten samt redusere sannsynligheten for nye anfall.
Medikamentell behandling av angst innebærer tilførsel av angstdempende medisiner. Serotonin er en signalsubstans som påvirker de områdene av hjernen som styrer humør og følelser. Et tilstrekkelig nivå av serotonin er nødvendig for at vi skal føle oss i godt humør og i følelsesmessig balanse, kort sagt vårt psykiske velbefinnende. Lave serotoninnivåer gir motsatte effekter, som depresjon og følelsesmessig ubalanse.
SSRI og benzodiazepiner er angstdempende medisin. Eksempler på angstdempende midler er stesolid, sobril og valium. SSRI er selektive serotonin opptakshemmere, blant annet cipralex, zoloft og fluoxetin. SSRI-medikamentene øker mengden tilgjengelig serotonin i hjernen. Sagt med andre ord gir medikamentell angsbehandling bedre serotoninbalanse i kroppen.
Kognitiv terapi handler om å bryte tankemønstrene og situasjoner som opprettholder angsten samt eksponering mot de fryktede situasjonene.
Anbefalt litteratur:
– Metakognitiv terapi for angst og depresjon, av Adrian Wells
– Å leve med uro, angst og fobier, av John P. Forsyth og Georg H. Eifert
– Å bekjempe angst, av Helen Kennerly
– Begrepet Angst, av Søren Kirkegaard
– Sosial angst og smerte, av Alv A. Dahl
– Fri fra angsten, av Beatrice Winther