Tegn på depresjon er:
- Nedstemthet, tristhet
- Vansker med å se det positive med ting man tidligere har gledet seg over
- Tap av motivasjon, mister lysten til å delta skole og jobb samt sosiale sammenkomster
- Mindre energi
- Redusert søvnkvalitet
- Konsentrasjonsvansker
- Negative/ destruktive tanker
- Lyst til å gi opp, lite framtidshåp
- Selvmordstanker
Disse tegnene kan inntreffe når som helst og er vanlige reaksjoner på negative hendelser. Det er ingenting uvanlig med å føle seg nedstemt innimellom. Men dersom det blir langvarig utgjør det et problem. Når man er deprimert føler man at man ikke lenger fungerer slik man en gang gjorde. Den nedstemte tilstanden gjør det vanskelig å omgås sosialt. Man verken klarer å gi eller få positiv energi ut av sosialt samvær slik man en gang forhåpentligvis gjorde. Isteden blir man enda mer sliten av å være sammen med andre.
Man vil gjerne skjule hvor elendig en føler seg. Å holde masken tærer på energien, om det så bare er for en kortere stund. Når man er langt nede blir man også mer sensitiv for kritikk og irettesettelser. Man har vansker med å tenke objektivt og skyve fra seg eventuelle negative tilbakemeldinger. Etter hvert kan det bli så energikrevende å omgås andre at man helst ikke vil forlate eget hus. Man vil heller holde seg hjemme i sengen med dynen trekket over hodet. Hjernen går i «slow motion», det blir vanskelig å bearbeide info, huske og å ta avgjørelser.
Depresjon er i stor grad arvelig men kan også være forårsaket av traumatiske opplevelser eller inntak av stimuli som forstyrrer kroppens kjemiske balanse. Eksempler på slik stimuli er sukker og koffein. Også langvarig stress kan føre til depresjon, særlig dersom søvnkvaliteten blir svekket. Kroppen blir rett og slett overarbeidet, hvilket tapper den for nødvendige vitaminer og mineraler.
Andre faktorer som påvirker depresjon og vårt indre kjemiske miljø er mørke og mangel på vitamin D. Mange føler seg mer sliten og nedbrutt i vinterhalvåret, grunnet mangel på dagslys og sol. Fra naturen sin side er mennesket ment til å våkne når det blir lyst og sovne når det blir mørkt. Det var ikke før mennesket fant ild at man kunne stå opp før det ble lyst og være oppe/ ute av hulen etter at det ble mørkt.
I norden tvinger vi oss opp før det blir lyst i vinterhalvåret. Vi kommer trøtt og sliten på jobb til klokken åtte, mens kroppen roper etter å få ligge i sengen noen timer til. Det er altså ikke du som er lat eller treg om morgenen, men kroppens naturlige behov som slår inn. Når vi endelig har kommet oss på jobb er det sjelden at vi kaster oss over arbeidsoppgavene med liv og lyst. Isteden går det fort med en halvtime eller to til å drikke kaffe og å få opp øynene.
Det ville vært mye bedre for kroppen om man kunne utsette skole og jobbstart i noen timer i vinterhalvåret, for eksempel til klokken halv ti eller ti. Da kunne vi raskere ha kommet i gang med dagens gjøremål. Dersom vi kunne ha begynt på jobb eller skole senere ville vi heller ikke ha vært så trette om ettermiddagen. Med andre ord kunne tidspunktene for skole og jobbstart vært tilpasset dagslyset, og endret seg i takt med det gjennom året. Det er en betydelig lavere forekomst av depresjon i land nærme ekvator, hvor antall timer med dagslys er relativt stabilt gjennom hele året.
Behandling av depresjon: Depresjon behandles best med en kombinasjon av psykoterapi, antidepressiva, sunt kosthold og trening. I psykoterapi kan terapeuten hjelpe deg til å fokusere på faktorer i hverdagen som du mestrer og som på sikt kan gjøre deg glad. Det er viktig å sakte men sikkert snu det negative tankemønsteret.
Av medisiner brukes mest SSRI, selective serotonin re-uptake inhibitors. De øker mengden tilgjengelig serotonin i kroppen. Et sunt kosthold er også viktig for å opprettholde en positiv sinnsstemning. I vinterhalvåret bør man prøve å være utendørs en halv times tid på dagtid. Solarium og energilamper/lyslamper er også verdt å prøve dersom man føler seg nedstemt.
Anbefalt litteratur:
– Depresjon,av Einar Kringlen
– Depresjonens demoner, av Andrew Solomon
– Snakk om angst og depresjon, av Karen Gilstrup
– Overvinn depresjon, av Rolf Aarøe
– Lykketyvene, av Torkil Berge og Arne Repål
-Opp fra avgrunnen, av Kristian Hall