Traumer kan være både farefulle fysiske hendelser men også krenkelser og andre mentale overtramp som mobbing og neglisjering. Eksempler på traumatiske opplevelser er vold, overgrep, krigsopplevelser, naturkatastrofer, brann og ulykker. Traumer kan være enkelthendelser eller repeterte handlinger. Når vi utsettes for fare aktiverer nervesystemet fysiologiske reaksjoner slik at kroppen skal kunne reagere raskere, for eksempel flykte. Det er også omtalt som en fight or flight respons.
I en fight or flight respons økes hjerterytmen, pupillene utvides og sansene skjerpes. En fight or flight respons er fra naturens side ment til å være kortvarig (for eksempel ved synet av et rovdyr). Når hendelsen er over vil den fysiologiske responsen etter hvert avta og komme tilbake til normalen.
Hvor lang tid det tar varierer selvsagt fra individ til individ. Hos noen kan nervesystemet være aktivt i lang tid etter den dramatiske hendelsen. Når det gjelder vedvarende traumer, det vil si repeterte hendelser over tid, fører det til en konstant fight, flight eller freeze- reaksjon. Det er svært energikrevende, kroppen er ikke laget for å være i konstant alarmberedskap. Å være i alarmberedskap over lengre tid fører oftest til angstplager, søvnvansker, magesmerter, konsentrasjonsvansker og utmattelse.
Konsekvenser av både enkelthendelser og langvarige traumer:
- økt tretthet, mindre energi.
- isolering.
- manglende motivasjon- vansker med å delta i skole, jobb og andre sosiale sammenhenger.
- man kan bli lettere skremt, være mer anspent og oppfarende.
- kan føre til kognitive vansker som hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, vansker med å prosessere informasjon.
Om den traumatiske opplevelsen er en enkelthendelse eller er vedvarende kan ha betydning for senvirkningene av hendelsen. Det virker logisk å tro at en enkeltstående hendelse vil gi færre skadelige senvirkninger, og det gjør det nok også i mange tilfeller. Men, det er i stor grad basert på hvor sensitiv personen er i utgangspunktet.
En enkeltstående hendelse kan bli i kroppen i lang tid etter at den at den fant sted, særlig hvis personen er psykisk sårbar i utgangspunktet. Tilsvarende kan vedvarende traumer ha mindre effekt på en psykisk robust person enn hva en enkelthendelse har på en psykisk sårbar person. Det finnes ingen fasitsvar, reaksjoner på traumer varierer fra individ til individ. Dersom reaksjonene etter den traumatiske hendelsen ikke slipper taket kan det resultere i post traumatic stress disorder, PTSD.
Tegn på at man lider av PTSD er:
- Mareritt og flashbacks fra hendelsen.
- Sosial isolering.
- Emosjonell utflating. Man virker uberørt av både positive og negative hendelser.
- Være urolig, anspent og lettskremt.
- Manglende motivasjon, redusert energi.
- Ufrivillig vannlating, mye svetting eller kuldebyer.
- Kroppslige plager som diffuse smerter, hodepine, diare.
Anbefalt litteratur:
- Å bekjempe traumatiske stress, av Claudia Herbert og Ann Wetmore
- Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD, av Nille Lauvås og Rolf M. Lindgren
- Traumerelatert dissosiasjon, av Boon, Steele og Van der Hart
- Fra traumer til vonde minner, av Inger Eggen
- Trauma and recovery, av Judith Lewis Herman