Relasjonelle vansker:
Bare det å høre ordene relasjonelle vansker får oss kanskje til å tenke på sosialt mistilpassede individer med adferdsdiagnoser. Det er ikke det denne teksten er basert på. Isteden er fokuset på relasjonelle vansker som alle og enhver kan støte på i ulike sammenhenger.
Relasjoner handler om å gi og å ta. En relasjon i balanse innebærer at begge parter gir og tar omtrent like mye. Å omgås koster ikke mer enn hva vi får tilbake, da i form av positiv energi, humør og psykisk velbehag. Dersom vi isteden må gi mer enn vi får tilbake er relasjonen preget av skjevfordeling mellom kostnad og gevinst.
Eksempler på å gi mer enn vi får tilbake kan være å omgås personer som kun snakker om seg selv, omgås personer hvor vi misforstår hverandre eller ikke snakker samme språk, samt personer hvor vi må være svært forsiktig for å ikke støte eller hvor vi ikke kan være oss selv.
Slike relasjoner har en tendens til å være kortvarige, særlig hvis det gjelder venner eller kjærester. Hvis det derimot gjelder familie og slekt som vi ikke nødvendigvis kan unngå vil vi kun ønske begrenset omgang med dem.
Typiske eksempler på hverdagslige relasjonelle vansker:
- Å ikke ta hensyn til partnerens behov for alenetid. Dette gjelder særlig hvis den ene av partene har ubearbeidete traumatiske hendelser med seg inn i forholdet. De er ofte i behov for alenetid, gjerne for både timer, dager og kanskje uker. Grunnet den eller de traumatiske hendelsene har man begrenset med energi til å fungere normalt, gå i jobb og følge opp barn.
Dersom man da ikke får hentet seg inn igjen i form av alenetid kan det resultere i depresjon og utbrenthet. Felles for klienter som henvender seg for parterapi er at de ofte har partnere som ikke forstår eller tar hensyn til deres behov for egentid. Det gir ingen god plattform for et harmonisk forhold.
- Andre typiske eksempler på vansker i forhold til alenetid er foreldre som ikke forstår at barnet kan ha behov for eller foretrekke å være alene. Noen barn er svært sensitive, og er «på vakt» i omgang med andre barn. For slike sensitive barn kan skoledagen være svært energikrevende. Etter skoletid ønsker barnet fred og ro.
Dessverre er det en del foreldre som misforstår barnets behov. Isteden tror de at oppfordringer og motivasjon er det som skal til for at barnet skal «bli som andre barn». Ofte er det slik at en av foreldrene forstår, mens den andre ikke gjør det. Dette er ofte begynnelsen på disharmoni både mellom barn og foreldre, og mellom foreldrene. Hvis barnet i tillegg må bytte bosted mellom mor og far kan man bare tenke seg til hvilke forvirring og kaos det skaper hos barnet.
- Overser hverdagslige psykopatiske trekk hos andre. Noen mennesker trenger unormalt mye oppmerksomhet, ros og anerkjennelse. De har en tendens til å lage vanskeligheter i samvær og normal omgangsform. Ting som kunne ha blitt løst enkelt blir ofte svært vanskelig. Det ender med sinne og frustrasjon hos partneren, som overser at ens emosjonelle reaksjon var intensjonen bak å skape vanskeligheter.
Den emosjonelle responsen gir den oppmerksomhetstrengende partneren litt mer stimuli og fokus. Han eller hun har blitt «mettet» for en kort stund. Det tar sjelden lang tid før behovet for oppmerksomhet må tilfredsstilles igjen. Behovet dekkes med å skape nye vansker i sosiale interaksjoner.
- Venneforhold hvor man gir mer enn man får tilbake. Typisk er «kræsj» mellom en ekstrovert og en introvert venn. En ekstrovert person vil være i behov for å ha mange overfladiske venner, hvor antallet betyr mye mer enn hvert enkelt individ. Den introverte derimot er ikke i behov av mange venner. Isteden ønsker de introverte å ha få og nære forhold, hvor hver enkelt venn er av stor betydning.
Typiske utfordringer i relasjoner mellom en introvert og ekstrovert er at den introverte kan føle seg sviktet og nedprioritert. Den introverte gir ofte mer i relasjonen enn den ekstroverte, da den ekstroverte har mange andre venner å prioritere. Det kan være sårt for den introverte å føle seg mindre verdt, eller ikke være av samme betydning for den ekstroverte vennen som den ekstroverte er for den introverte. Sagt på en enklere måte så er det sårt å oppleve at man ikke har betydd så mye for en venn som vennen har betydd for deg.