Sorg kan også beskrives som et svart hull det er vanskelig å fylle. Vi kan skille mellom umiddelbare sorgreaksjoner og langvarige sorgreaksjoner. Vanlige umiddelbare sorgreaksjoner, for eksempel etter et dødsfall:
- Man kan reagere med forvirring og redsel. Man tenker ofte på praktiske konsekvenser før det følelsesmessige kommer til uttrykk.
- Følelse av uvirkelighet. Man kan ha vansker med å ta inn over seg at personer er borte eller at det man har hatt kjært er borte. Man kan like gjerne sørge over et tapt kjæledyr, tap av arbeidsplass, ensomhet eller savn av et tidligere bosted.
- Utad vil man kanskje prøve å framstå som upåvirket. For å verne om egen sårbarhet kan man holde følelsene tilbake i tiden like etter et dødsfall, for eksempel.
- Følelse av urettferdighet. Hvorfor meg?
- Sinne og bebreidelser.
- Tilbaketrekking fra familie og venner.
- Manglende energi, manglende motivasjon.
- Man tenker gjerne at sorgen må være verst i den første tiden etter tapet av noe nært og kjært. En velkjent tanke er at sorg er noe som går over med tiden. Tvert imot opplever mange at sorgen blir verre eller gjør seg gjeldende på en annen måte etter lengre tid. I tiden like etter tapet har hendelsen enda ikke blitt en del av ens identitet, det har ikke fått etablert seg som en del av ens livshistorie.
Tiden like etter et dødsfall eller annen traumatisk hendelse kan derfor bedre beskrives som sjokkfasen. Sorg derimot, inntreffer gjerne ikke før det har gått lang tid. Det er tilnærmet umulig å finne noe eller noen som fullstendig kan erstatte det man mistet. Klarer man ikke finne noe verdifullt å fylle tiden med er det vanlig:
-
- At man prøver å flykte fra sorgen ved å jobbe mye eller overkompensere på andre måter.
- At man krampaktig prøver å holde masken utad.
- Negativ sinnsstemning og tilbaketrekking sosialt.
- Kroppslige plager som kvalme, hodepine og svimmelhet, mindre energi.
- Oppleve at sorgen går i bølgedaler. Den forverres ofte under høytider og andre sammenkomster.
- Sammenligning. Det kan være svært destruktivt for ens eget psykiske velbefinnende da det opprettholder eller forsterker det negative. Man sammenligner seg ofte med andre som har fremdeles har det som en har mistet, for eksempel en forelder, søsken eller venn.
Det er mange faktorer som påvirker ens egen sorgreaksjon. Det er klart at det hjelper å ha nære og kjære rundt seg som man kan snakke fortrolig med, hvis det passer en som person. Det er ikke uvanlig å foretrekke å sørge alene, uavhengig av om man har noen nære rundt seg eller ikke. Noen har lett for å begrense sorgen, de lar den ikke dominere hverdagen. Andre derimot, lar sorgen overvelde seg og ta opp mye plass. Dersom sorgen blir overveldende vil det uansett bli destruktivt på et tidspunkt.
Anbefalt litteratur:
-
- Sorg, av Kari E. Bugge
- Tanker fra en sorg, av Linn Stokke
- Alt har sin tid- om sorg, krise, håp og muligheter, av Per Anders Nordgren
- Å forstå sorg, av Jesper Roesgaard Mogensen og Preben Engelbert
- En liten bok om stor sorg, av Charlotte Swanstein
- Sorgboken, av Raben og Sjøgren